21 små hus/ 21 tiny houses

Baking og pynting av 21 små peparkakehus kan høyrast ut som galskap, men her har vi etter kvart fått rutine. Fyrste helga i advent skal huset fyllast av peparkakehus, små gjester som skal pynte og store gjester som skal drikke kaffi. Ein god grunn til å få unna det grøvste av rydding og vasking før desemberkaoset tek til.

Making and decorating 21 gingerbread houses might sound a bit insane, but we got routine. First weekend of Advent we fill our house with gingerberead houses, sweets, small and larger friends and a festive mood.



Husa er på kring 60 kvcm, bakt av kjøpedeig og passe skeive. Så lenge alle får fylle kvart sitt vesle hus med nonstop og seigemenn/ -damer/ -nissar vert alle godt nøgde. Ungane kosar seg ved langbord med melis og snop, og resultata vert utruleg forskjellige. Etter pyntinga vert det tid til leiking, og no har dei fleste ungane blitt så store at dei vaksne får skravla litt i frå seg òg.

As long as everyone can fill each with its little house with sweets everybody is happy. The results are very different, and everybody get some chstistmas joy to bring home. Now children have become so large that the adults have time to drink coffee and talk a little bit, too.



Det ligg ei kasse mellom julepynten som er merka peparkakehustilbehør. I år var det Ingebjørg som fekk plassere alle nissane, så då er bokhyllebyen på plass. Vi klare for advent og jul.

Our bookshelf town is in place, and we are ready for Advent and Christmas.

Eg har sydd/ I got to sew

Som fullstendig sjølvlært syar må eg berre seia at no er eg stolt. Eg har pønska ut korleis eg skulle greie å sy denne veska med hankar og for og alt heilt sjølv. Det vart litt til undervegs, og det prikkete stoffet var ikkje ein del av den opprinnelege planen. Det er eit gamalt kjøkenhandkle frå IKEA (ser du mamma!), og fungerer betre som veske enn som handkle.

I found time to sew today, and figured out how to make this tote all by myself. And yes, I am proud, and need to sew more tomorrow.

Ny gang/ New hall

Det vert litt interiørblogging innimellom all strikkinga, og no er det på tide å vise fram gangen. Dei siste knaggane kom opp i kveld.

Då vi flytta inn var gongen mørk, med gule veggar, brystpanel og mørk dør. No er alt lyst, kvitt og enkelt. Det vart sjølvsagt eit heilt anna rom, og det er mykje trivelegare å kome inn. Vi har ikkje dør inn til boden, så det fungerer som eit digert skap med knaggar over alt.

Desse to romma er tilsaman under fire kvm, og det er ei utfordring for ein familie på fire å holde orden. Av og til kjennest det ut som om eg må klatre over eit fjell for å kome inn i huset, men vi jobbar med saka. No skulle det i alle fall vere nok knaggar å henge ifrå seg på i det innerste rommet, og sekkane har fått dedikerte knaggar rett innfor døra. Då er det vel berre gode vanar som manglar...

Dekoren er også på plass. Måleriet er eit familieportrett ungane måla i lag i januar 2007. Det har vore planen å henge det opp her, men fyrst måtte er få veggordnaren på plass. Eg har ønska meg ein uten.silo i nesten ti år, så denne er eg glad for at passa så fint. Sidan eg flytta heimanfrå har eg klippt ut litt her og der i ulike magasin for å ha som inspirasjon og hugseliste. KLippa i bunken har endra seg mykje etter kvart som tida går, eg endrar meg og får ulike preferansar. Uten.silo har likevel gått att. Den er så veldig rotete ryddig.



There will be some interior blogging in between all the knitting, and its time to show off the hall. The last hook came up tonight.

When we moved into the house this room was small and dark, with yellow walls, chest panel and a dark door. No everything is bright and white. A completely different room, and much more welcoming.

These two rooms are less than four square meters, and thats a challenge for a family of four to keep tidy. No, it should at least be enough hooks to hang on. We just need go get better habits.

The decor is also in place. The painting is a family portrait painted by both the kids in January 2007. I had a plan to hang it here long ago, but first I needed to get my wall organizer in place. Uten.silo has been a dream for almost ten years. It is very messy tidy.

Lommelykt i skogen/ Flashlight in the forest

Lommelykt-tur med Barnas Turlag er ein framifrå novembersøndagsaktivitet. Meir enn 80 barn og vaksne var med på refleksjakt og natursti, og ved enden av løypa kom vi fram til leirplass med lavo, faklar bål, bollar og eventyr. Vi åt maten vår i tussregn og tussmørke, og veit eigentleg ikkje heilt kven vi har vore på tur med. Dei fleste hadde refleksvest og regnkle.

Sånne mørketurar er litt vanskeleg å fotografere, men de får kanskje litt inntrykk (legg til bållukta sjølv). Motiverande for korte bein var det òg. Eg har aldri sett Iver springe så fort bortover stien. Litt skummelt, men mest kjekt.

We had an adventurous evening together with 80 children and adults in the forest, using our flashlights to find reflex signs leading to a great campsite. We ate our food in the light of fire. These dark hikes are slightly difficult to photograph, but you might get an impression. Kind of scary, but fun.

Garn, garn, garn/ Yarn, yarn, yarn

Enkelte har nemnt at eg nok er litt nerdete som høyrer radioprogram frå ein garnbutikk på andre sida av Atlanteren, men eg har i nesten to år fulgt podcasten Ready Set Knit kvar veke. Det er ein av favorittane min, spesielt på grunn av den stemninga dei greier å formidle ut til oss lyttarar.

I denne podcasten (som altså er eit radioprogram lokalt i Northampton) fortel eigarane av Webs America's Yarn Store, Kathy og Steve, om nye garntypar dei har fått inn i butikken, dei intervjuar strikkeheltar (som Norah Gaughan og Stephanie Pearl-McPhee), held knitalonagar og kjem med anna nyttig stoff for oss nerdete strikkarar.

Eg hadde aldri trudd at eg faktisk skulle få sjå denne butikken nokon gong, men då Alfred lanserte den "Vi må jo køyre litt i USA"-planen tidlegare i haust sjekka eg kvar Webs låg. Eg visste jo at det var i Northampton, men hadde eigentleg ikkje snøring på om det var nord, sør, aust eller vest i landet.

Det viste seg at Northampton ligg i Massachusetts på veg mot Vermont, som var målet for køyreturen. Der kunne vi overnatte fyrste natta i USA, og Kathy var så snill å føreslå eit hotell for oss. Etter ein køyretur gjennom Bronx, godt øl på The Northampton Brewery, ei god natt på Hotel Northampton og frukost fekk eg plassert ein tålmodig ektemann i ein stol og bruke lang tid i ein fantasktisk garnbutikk. Ikkje berre har dei eit enormt utval av mykje fantastisk garn, bøker, utstyr ++, men dei har ein diger hall bak butikken der dei sel ut utgåande garn. Eg fann litt der òg...

Dersom du vil sjå kva Kathy sjølv har skrive om mitt besøk i Webs finn du det her. Det var utruleg hyggeleg å treffe ho etter å ha høyrt stemmen hennar utallige gongar. ...og ho er så triveleg som ho høyrest ut. Eg vart verkeleg teke godt imot og kjende meg som ein superkunde.

Tusen takk til Kathy og alle dei andre i Northampton!

Nokon som lurer på kva eg kjøpte? Sjølvsagt altfor mykje, men eg var jo i drøymebutikken. Presentasjon av garn m.m. kvem etter kvart. Mellom anna fann eg garn og oppskrift til denne jakka frå Berroco. Den skal eg legge opp til i kveld.

(English text under after the picture)



Some have mentioned that I am probably a bit geeky listening to a radio program from a yarn shop on the other side of the Atlantic, but I have in almost two years followed podcast Ready Set Knit each week. It is a my favorite, especially because of the mood they manage to convey to us listeners

In this podcast (which is a local radio program in Northampton) the owners of Webs America's Yarn Store, Kathy and Steve, talks about the new yarn they got in the store, they do interviews with knitting celebrities (as Norah Gaughan and Stephanie Pearl-McPhee), holds knitalongs and other interesting stuff for us geeky knitters.

I had never believed that I would ever get to see this store, but when Alfred launched the "We must drive some miles in the US'-plan earlier I realized Northampton was on the way to Vermont. It was a perfect stop along the way, and Kathy was so kind to suggest a hotel for us. After a drive through Bronx, a good beer at The Northampton Brewery, a good night at Hotel Northampton and breakfast, I placed a patient husband in a chair and had a few fantastic hours in the greatest yarn shop.

If you want to see what Kathy wrote about my visit to Webs you can find it here. It was amazing to meet Kathy after having heard her voice numerous times. ...and she is so pleasant that she sounds. I felt very welcome and enjoyed the stay at Webs very much. Thanks to Kathy and the others in Northampton!

Someone wondering what I bought? Too much, but I was in my dream store... Stay tuned and I will show some yarn, but today I'm going to cast on for this jacket from Berroco.